Intervju med Eirik Harstad i Skiforeningen

Ingen steder i verden har så mange kilometer skiløyper rett utenfor stuedøra som Oslo. I vinter kan du oppdage flere perler og finne nye turmål med Skiforeningens nye vinterkart.

– De nye kartene, med målestokk 1:20 000, er mer detaljert og presise enn de gamle kartene, noe vi tror både erfarne og nye markatravere vil ha glede av, sier Eirik Harstad, ansvarlig for digitale informasjons- og brukertjenester i Skiforeningen. Han har invitert til en kaffe i Skiforeningens lyse lokaler, ved foten av hopptårnet i Holmenkollen i Oslo, for en prat om kart, turmål og gleden over å komme til nye steder.

Eirik Harstad, ansvarlig for digitale informasjons- og brukertjenester i Skiforeningen, er godt fornøyd med de nye papirkartene over Oslomarka. Foto: Julie Maske

Harstad mener det har blitt utrolig lett å ty til kartet på telefonen når man er på tur, men at det er fort gjort å miste oversikten.

– Med papirkart får du utvidet perspektiv, du ser lengre og overskuer mer, sier han og forklarer hvordan de nye kartene har digitale henvisninger – med QR-koder og lenker til Skiforeningens hjemmesider, der utdypende informasjon om turmål, hytter, markaplasser og p-plasser dukker opp.

– Dette er mye lettere enn å bære med seg guidebøker eller google for hver ting du ska ha svar på. Papirkart og smarttelefonen overlapper hverandre. Enklere blir det ikke.

– Hvilke andre fordeler er det med de nye kartene?

– Løypedataene fra Skiforeningen er de mest oppdaterte, og det er på bakgrunn av disse Calazo har laget kartene. I tillegg er kartene laget ved hjelp av laserskanning og bruk av all tilgjengelig data, slik at terrengkonturer og bratthet kommer tydeligere frem.

Han bretter ut kartene på det store møtebordet, og peker ivrig på røde streker og stiplede røde og hvite streker. Skiløypene – sammenhengende streker er de brede løypene, kjørt med løypemaskin som lager perfekte trikkespor, mens de stipla strekene er skuterløypene, de smale sporene i ulendt terreng som blir stadig mer populære.

– Skuterløypene er krevende, blir ikke kjørt opp like ofte som andre løyper og kan være spesielt utfordrende på hardt føre, forklarer Harstad.

Hvert år kjøres det opp vel 3000 kilometer skispor, fra Vestby i sør til Synnfjell i nord, 2000 kilometer er Skiforeningens ansvar, mens lokale klubber, lag, foreninger og kommuner har ansvar for resten.

– Det er nesten til å bli rørt av, bare se på det løypenettet, her kan man forsyne seg fra en rikholdig meny av muligheter, sier Harstad.  

– I fjor fikk jeg en telefon fra løypegjengen i Drøbak. For første gang siden 2018 var det nok snø til å kjøre opp spor, men de hadde lagt om rutene og ville ha endringene inn i kartene. Sånt er fantastisk.

Morgenprepping over Stalmyra. Foto: Amund Rasten

Vokste opp med Bærumsmarka

Han vokste opp i Bærum. På grunn av pollenallergi var Marka aldri noe aktuelt turmål om sommeren, men om vinteren var det familietradisjon å gå på ski fra Sollihøgda til Sørsetra og Kleivstua, eller fra Skytterkollen til Brunkollen og kanskje en tur oppom Tjærgrashøgda.

– Absolutt fine turer, men etter hvert som jeg har blitt kjent med mulighetene i Oslomarka vet jeg at det finnes så uendelig mye mer å ta av.

Under sykepleiestudier i Oslo, lærte han Nordmarka å kjenne – med regelmessige skiturer til klassiske steder som Sognsvann, Ullevålseter, Frognerseteren, Kobberhaughytta og Kikut.

– I alle år var det de samme turene, med skiglade i alle aldre som fant veien til markastuene, kanelsnurr og vafler. Det er noe med de klassiske utfartsmålene, du møter folk og har det hyggelig. Også da jeg flyttet tilbake til Bærum og etablerte meg der som voksen, var det kjekt å gå de samme turene. Marka var treningsarena, men jeg utfordret aldri meg selv til å finne nye mål – se potensialet i områdene som omringer oss som bor her i Osloregionen.

Vintereventyr i Vestmarka: Foto: Erik Unneberg

Oppdagelsen

For sju år siden fikk Harstad jobb i Skiforeningen. Det var noe med å være i et miljø med turfolk – med kollegaer som diskuterte løyper og blåmerka stier i lunsjen. De som visste om stedene bortenfor allfarvei, eller som kunne fortelle om utfartsparkeringsplasser som aldri er fulle.

– Med føremelding, karttjenester og Skiforeningens iMarka-app oppdaget jeg det de snakket om, og fikk lyst til å finne frem til disse, for meg helt nye, stedene – bynære turperler med sus av historie og villmark i alle himmelretninger. Det er et eldorado av muligheter for å aldri gå den samme turen to ganger.

– Hva mener du?

– Med litt anstrengelse er det mulig å få unike opplevelser på nye steder, uansett hvor du bor. Litt reisevei må du regne med, men det du får igjen er eventyrlige opplevelser. Ta for eksempel om du bor på Jar i Bærum. Visst er det lett å kjøre opp til Fossum og gå Tjæregrasrunden, fordi det er en tur du kjenner. Men om du er litt kreativ, ser du på iMarka-appen at det er nykjørte løyper i Kjekstadmarka. Litt lenger å kjøre, men du får i pose og sekk – gode skispor og opplevelsen av et nytt turområde.  Eller om du bor i Asker kan du en snørik dag se at det er kjørt skiløyper på jordene i Hurum. Ta turen dit!

Nibbitjern Krokskogen januar 2024. Foto: Per Gulbrandsen

Ni unike områder

Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsen, Lillomarka, Gjelleråsen, Østmarka og Sørmarka er de ni unike områdene som ligger under fellesbetegnelsen Oslomarka – et sammenhengende skogs- og friluftsområde rundt Oslo, fordelt på fem fylker og 16 kommuner.

– Sammen med min kollega Hege Blichfeldt Sheriff, som er prosjektleder for Kjentmannsmerket i Skiforeningen, er jeg ofte på befaring langt bortenfor de klassiske løypene. Vi kommer til steder der blåmerka løyper er som dyretråkk, sammenlignet med de mye brukte stiene nærmere byen. Dette er noe av det mest spennende med Oslomarka, finne det uberørte. Jeg liker snøtunge trær og tanken på å ikke vite hva som dukker opp bak neste sving.

Kjentmannsmerke

Han forteller om lange, seige befaringsturer med Sheriff. Når de arbeider med poster til Kjentmannsmerket, Skiforeningens kulturminneorientering, traver de i hele Oslomarka for å få så stor spredning som mulig. De bruker papirkart, GPS og kart-apper på smarttelefonene. Postene skal være morsomme og litt vanskelige, men ikke umulige, å finne.

– Som voksen har jeg blitt bedre venn med Marka og jeg liker å gå i skauen, sier Harstad.

Popular loype pa en fantastisk dag: Foto: Erik Unneberg

Mye snø gjennom vinteren

I likhet med mange markatravere er han blant dem som ikke forstår hyttefolket som evakuerer byen fredag ettermiddag.

– Hvorfor sitte mange timer i bilkø når eventyret kan starte hjemmefra?

Det retoriske spørsmålet blir hengende i lufta, før han tilføyer:

– Selvfølgelig er det mer snøsikkert i fjellet, men der blir det vel også faste runder og lite tid til nye turmål. Her i nærområdet er det ofte lang vinter med mye snø, både i Romeriksåsen, Nordmarka nord og på Krokskogen.

– Da får du overbevise med dine beste turtips, hvor finner jeg løypene som er et «must» å ha gått i Oslomarka?

– De bynære klassikerne, som for eksempel trikken til Frognerseteren, innom Skjennungstua for en vaffel og bakkene forbi Ullevålseter ned til Sognsvann, er veldig fin. Men der går du gjerne i kø.  Skal du til indrefileten, er mitt stalltips å følge skuterløypene fra Tverrsjøstallen, gå via Spålen og Sandbekkmana til Katnosa, og derfra videre til Kikut. På den betjente markahytta kan du få treretters middag og seng for natta. Etter frokost går turen videre over Bjørnsjøen til Ullevålseter og ned til Sognsvann. På en vakker vinterdag er dette en drømmetur som vil gi mersmak.

Harstad kaster et blikk ut på Oslotåka. Vinteren lar vente på seg, men markaentusiasten vet dette ene: Den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves. Og snart er det skisesong.

Tekst: Julie Maske